(Foto: Kai Otto Melau)RR Norseman 2009
Merk:
Denne RR har ligget en stund på forumet til http://www.oslofjordtri.com/.
Her kan man også finne andres RR, både mer omfattende og bedre skrevet.
Dette blir vel tidenes lengste RR, men se på det som en oppmuntring til alle ikke-triatleter som tror triatlon kun er for de som er gode i svømming, sykkel og løp. I den rekkefølgen, uten nevneverdig pause. Jeg nøyer meg ikke bare med RR fra selve Norsemandagen, men legger også ved litt om mine forberedelser for de som er spesielt interesserte. (Hvis det skulle være noen.)
1) Bakgrunn for deltakelse i Norseman.
I 2007 var jeg med å langet drikke til de som skulle løpe Gaustadtoppen Opp. Et motbakkløp med start i Rjukan, bort til Zombie-hill og etter dette likt som Norseman. På veien ned fra Stavsro begynte de første løperne fra Norseman å komme opp bakken, og jeg kan huske jeg sa til de andre i bilen (dette har jeg også fått høre mange ganger siden): ”Hva slags idioter er som vil gjøre dette??”
Før vi hadde kommet til Notodden hadde jeg bestemt meg for å kjøre Norseman innen 3 år. Jeg ble så imponert av disse som var på vei opp, at jeg bestemte meg for å gjøre dette.
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kjøre før 2010, men når kompisen min Henning D., (4.pl i år), spurte på en skitrening om vi ikke skulle prøve oss i 2009, var jeg lett og overtale. Det er jo alltids greit og ha noen og gjøre dette sammen med, både når det gjelder vurdering av utstyr samt treningen som må legges ned.
Jeg har tidligere gått på ski, drevet med løping og syklet litt terrengsykling. Frykten var defor at svømmingen ville bli den store bøygen, etterfulgt av landeveissykling. Maraton hadde jeg løpt før, så jeg var ikke like skremt av dette.
Uansett, dette skulle være en tur (Yeah, right..), og jeg skulle nyte og være med i noe så ekstremt..
Mål: Mellom 15 og 16 timer. Plassering uvesentlig.
2) Påmelding, status 1.nov.
Lørdag kl 08:00, den 01.11.08 hadde vi første svømmetime med instruktør. Jeg kunne på en god dag kanskje klare 25m crawl, men da var jeg rimelig pumpa etterpå. I to timer var jeg en virkelighetsversjon av ”Harald gjør ting han ikke kan”. Det var et h…. og jeg vurderte der og da om jeg virkelig ville være i stand til og kunne gjøre noe slikt. Vi hadde en 400m test hvor jeg klarte crawl de første 20m, og svømte bryst resten. Tid: sensur..
Endret mål: klare cut off på svømming, resten bonus.
Svømmetreneren vår er likevel verdens mest optimistiske mann, så dette skulle gå bra.. (Iflg han.)
Vi fikk meldt oss på, og måtte gå og vente i spenning på om vi hadde fått plass. To av oss fikk plass, en ble satt på venteliste.
3) Vinteren/ våren
Et døgn i familien Sand-Hanssen ble brukt på en mest mulig strukturert måte i vinter. Både jeg og kona har jobber som til tider er krevende, samtidig som vi har et tvillingpar på nå litt over 3år. I tillegg ønsker begge av oss og kunne prestere best mulig i det vi er med på.. Dette førte til løpeturer, turer på rulla etc ofte klokka 04:30. Og ja, det bygger karakter og hoderystende foreldre å dra ut på løpeturer i minus 15 grader klokka 04:30, en helt vanlig mandagsmorgen.
Svømminga gikk bedre og bedre. Pustinga satt på crawlen. Jeg trente svømming 3 ganger i uka. Mye teknikkterping til å begynne med, deretter fokus på å kunne klare å stå en hel IM-distansesvømming.
I midten av januar bestemt jeg meg for å prøve. 3800m innendørs. 152 lenger, uten pause, ikke bryst.
Det gikk!!!! Jeg lurte da på om dette faktisk kunne gå!
Racer ble kjøpt inn. Hadde aldri syklet på racer før, men hadde som sagt litt erfaring fra mtb fra tidligere. Sykkelen ble hentet på vei opp til Birkebeinerennet, og jeg fikk prøvd den på søndagen. Wow.. Dette var jo konge! Responsen av en racersykkel var helt utrolig. Det klødde å få kommet meg ut når jeg ikke syklet.
Samtidig i denne tidsperioden meldte jeg meg inn i Oslofjord. Var usikker på hvor mye jeg kom til å være med på den tiden, men det var uansett greit og være medlem i en triklubb.
4) Tri sesongen.
Bogstad duatlon ble min debut i noe som inneholdt flere øvelser. Arne sto og tok påmeldinger og var mitt første kontaktpunkt i Oslofjord. Ikke en dum fyr å bli kjent med det, noe som gjorde at jeg roet meg veldig ift nytt miljø etc. Takk Arne! I tillegg var det tidligere klassekompiser fra BI med i Oslofjord.
NM duatlon gikk greit. Laggull og top 10 individuelt.
Bestemte meg for å prøve meg i noen trikonkurranser også. Kjørte NC i Holmestrand og NC i Tønsberg. Sprintdistanser, så kanskje lite relevant ift Norseman, men uansett kjempeartig. Som ventet gikk det alltid tung på svømminga, bedre på syklinga, mens løping gikk greit.
Ble videre kjent med nye folk. Trivelige folk.
Løp Fjellmaraton på Beitostølen, og fikk en indikasjon på løpsførmen/ steget ikke hadde forsvunnet helt trass i mer sykkel/ svømme-fokus.
NM lang skulle være generalprøven til Norseman. En indikasjon på hvor jeg sto. Det gikk fint. Jeg var i rute. Endret målet til 13:30. Plassering: blant de 40 beste.
Jeg jobbet mye med å finne ut hva kroppen min tålte av ernæring, og fant en bra miks jeg bestemt meg for å bruke under Norseman. Hadde en liste klar for support like etter NM lang.
5) Forberedelser til Norseman.
De siste 10 dagene gikk med til å legge seg tidlig og stå opp kl 04:00, slik at jeg kunne prøve og snu litt på døgnet. Dette fordi den tidlige starten på konkurransedagen ikke ville komme som et sjokk. Videre gikk jeg inn i en lavkarbofase matmessig som jeg slapp opp på onsdagen før, da jeg begynte og fylle opp. Jeg hadde siste turen til kiropraktoren og massøren på onsdag for fintuning, og fikk gode tilbakemeldinger. Det siste halvåret har jeg brukt en del penger på kostholdsveiledning og massasje, og føler det har hjulpet. Spes de endringene jeg gjorde ift kosthold.
6) Den o’store dagen.
Målet mitt var (på bakgrunn av prognoser på vind, strøm, vær etc.):
Svømming + T1: 2timer.
Sykkel + T2: 7 timer.
Løping: 4,5timer.
Dette ble basert på erfaringer tidliger ei sommer da jeg var gjennom syklkeldelen, samt det viktigste av løpeløypen.
Denne RR har ligget en stund på forumet til http://www.oslofjordtri.com/.
Her kan man også finne andres RR, både mer omfattende og bedre skrevet.
Dette blir vel tidenes lengste RR, men se på det som en oppmuntring til alle ikke-triatleter som tror triatlon kun er for de som er gode i svømming, sykkel og løp. I den rekkefølgen, uten nevneverdig pause. Jeg nøyer meg ikke bare med RR fra selve Norsemandagen, men legger også ved litt om mine forberedelser for de som er spesielt interesserte. (Hvis det skulle være noen.)
1) Bakgrunn for deltakelse i Norseman.
I 2007 var jeg med å langet drikke til de som skulle løpe Gaustadtoppen Opp. Et motbakkløp med start i Rjukan, bort til Zombie-hill og etter dette likt som Norseman. På veien ned fra Stavsro begynte de første løperne fra Norseman å komme opp bakken, og jeg kan huske jeg sa til de andre i bilen (dette har jeg også fått høre mange ganger siden): ”Hva slags idioter er som vil gjøre dette??”
Før vi hadde kommet til Notodden hadde jeg bestemt meg for å kjøre Norseman innen 3 år. Jeg ble så imponert av disse som var på vei opp, at jeg bestemte meg for å gjøre dette.
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å kjøre før 2010, men når kompisen min Henning D., (4.pl i år), spurte på en skitrening om vi ikke skulle prøve oss i 2009, var jeg lett og overtale. Det er jo alltids greit og ha noen og gjøre dette sammen med, både når det gjelder vurdering av utstyr samt treningen som må legges ned.
Jeg har tidligere gått på ski, drevet med løping og syklet litt terrengsykling. Frykten var defor at svømmingen ville bli den store bøygen, etterfulgt av landeveissykling. Maraton hadde jeg løpt før, så jeg var ikke like skremt av dette.
Uansett, dette skulle være en tur (Yeah, right..), og jeg skulle nyte og være med i noe så ekstremt..
Mål: Mellom 15 og 16 timer. Plassering uvesentlig.
2) Påmelding, status 1.nov.
Lørdag kl 08:00, den 01.11.08 hadde vi første svømmetime med instruktør. Jeg kunne på en god dag kanskje klare 25m crawl, men da var jeg rimelig pumpa etterpå. I to timer var jeg en virkelighetsversjon av ”Harald gjør ting han ikke kan”. Det var et h…. og jeg vurderte der og da om jeg virkelig ville være i stand til og kunne gjøre noe slikt. Vi hadde en 400m test hvor jeg klarte crawl de første 20m, og svømte bryst resten. Tid: sensur..
Endret mål: klare cut off på svømming, resten bonus.
Svømmetreneren vår er likevel verdens mest optimistiske mann, så dette skulle gå bra.. (Iflg han.)
Vi fikk meldt oss på, og måtte gå og vente i spenning på om vi hadde fått plass. To av oss fikk plass, en ble satt på venteliste.
3) Vinteren/ våren
Et døgn i familien Sand-Hanssen ble brukt på en mest mulig strukturert måte i vinter. Både jeg og kona har jobber som til tider er krevende, samtidig som vi har et tvillingpar på nå litt over 3år. I tillegg ønsker begge av oss og kunne prestere best mulig i det vi er med på.. Dette førte til løpeturer, turer på rulla etc ofte klokka 04:30. Og ja, det bygger karakter og hoderystende foreldre å dra ut på løpeturer i minus 15 grader klokka 04:30, en helt vanlig mandagsmorgen.
Svømminga gikk bedre og bedre. Pustinga satt på crawlen. Jeg trente svømming 3 ganger i uka. Mye teknikkterping til å begynne med, deretter fokus på å kunne klare å stå en hel IM-distansesvømming.
I midten av januar bestemt jeg meg for å prøve. 3800m innendørs. 152 lenger, uten pause, ikke bryst.
Det gikk!!!! Jeg lurte da på om dette faktisk kunne gå!
Racer ble kjøpt inn. Hadde aldri syklet på racer før, men hadde som sagt litt erfaring fra mtb fra tidligere. Sykkelen ble hentet på vei opp til Birkebeinerennet, og jeg fikk prøvd den på søndagen. Wow.. Dette var jo konge! Responsen av en racersykkel var helt utrolig. Det klødde å få kommet meg ut når jeg ikke syklet.
Samtidig i denne tidsperioden meldte jeg meg inn i Oslofjord. Var usikker på hvor mye jeg kom til å være med på den tiden, men det var uansett greit og være medlem i en triklubb.
4) Tri sesongen.
Bogstad duatlon ble min debut i noe som inneholdt flere øvelser. Arne sto og tok påmeldinger og var mitt første kontaktpunkt i Oslofjord. Ikke en dum fyr å bli kjent med det, noe som gjorde at jeg roet meg veldig ift nytt miljø etc. Takk Arne! I tillegg var det tidligere klassekompiser fra BI med i Oslofjord.
NM duatlon gikk greit. Laggull og top 10 individuelt.
Bestemte meg for å prøve meg i noen trikonkurranser også. Kjørte NC i Holmestrand og NC i Tønsberg. Sprintdistanser, så kanskje lite relevant ift Norseman, men uansett kjempeartig. Som ventet gikk det alltid tung på svømminga, bedre på syklinga, mens løping gikk greit.
Ble videre kjent med nye folk. Trivelige folk.
Løp Fjellmaraton på Beitostølen, og fikk en indikasjon på løpsførmen/ steget ikke hadde forsvunnet helt trass i mer sykkel/ svømme-fokus.
NM lang skulle være generalprøven til Norseman. En indikasjon på hvor jeg sto. Det gikk fint. Jeg var i rute. Endret målet til 13:30. Plassering: blant de 40 beste.
Jeg jobbet mye med å finne ut hva kroppen min tålte av ernæring, og fant en bra miks jeg bestemt meg for å bruke under Norseman. Hadde en liste klar for support like etter NM lang.
5) Forberedelser til Norseman.
De siste 10 dagene gikk med til å legge seg tidlig og stå opp kl 04:00, slik at jeg kunne prøve og snu litt på døgnet. Dette fordi den tidlige starten på konkurransedagen ikke ville komme som et sjokk. Videre gikk jeg inn i en lavkarbofase matmessig som jeg slapp opp på onsdagen før, da jeg begynte og fylle opp. Jeg hadde siste turen til kiropraktoren og massøren på onsdag for fintuning, og fikk gode tilbakemeldinger. Det siste halvåret har jeg brukt en del penger på kostholdsveiledning og massasje, og føler det har hjulpet. Spes de endringene jeg gjorde ift kosthold.
6) Den o’store dagen.
Målet mitt var (på bakgrunn av prognoser på vind, strøm, vær etc.):
Svømming + T1: 2timer.
Sykkel + T2: 7 timer.
Løping: 4,5timer.
Dette ble basert på erfaringer tidliger ei sommer da jeg var gjennom syklkeldelen, samt det viktigste av løpeløypen.
Svøm: ut til start så jeg at dette kom til å bli tungt. Det virket som det var mye sjø, og det blåste friskt. På prerace dagen før ble dette også understreket: det blir en hard svømmetur. Kom meg ut i vannet. Det var kaldt. Svømte rolig bort til start. Kom meg så langt inn til land som mulig. Merket at bølgene tok skikkelig tak, men bestemt meg for at dette skulle f… ikke få ødelegge. Det er likt for alle. Starten gikk og jeg kom meg godt av gårde uten store problemer. Følte jeg hadde svømt i en evighet da jeg så på klokken og jeg hadde vært ute i 7min! Fant etterhvert en pulje som jeg hang bra med, og når vi kom oss rundt den første odden, roet bølgene seg litt og det ble en bedre flyt. Når jeg runda båten med den blinkende lykta, så jeg på klokken for andre gang, og skjønte da at jeg kunne klare det på under 1:10. Konge!
Kom meg opp på 1:07, uten å ha brukt krefter. Følte meg helt fin når jeg tok av meg våtdrakta, og fikk på meg sykkelklærne. Nutridrinken veltet, så jeg fikk ikke i meg det jeg skulle, men kompenserte med en maximbar ut av T1.
Tid ut T1, ca 1:10. Kjempeførnøyd. Kanskje var ikke motstrømmen så hard som vi ble ”lovet”, kanskje var ikke bølgene så harde som jeg oppfattet det, kanskje svømte vi litt kort?? Jeg veit ikke.. Ingen kan uansett ta fra meg følelsen av å klare noe jeg trodde var komplett umulig november 08.
Sykkel: De erfaringene jeg gjorde når jeg syklet gjennom var at syklinga begynte på Geilo. Tok det veldig med ro opp til Dyranut. Beina var alt annet enn lette, men kroppen ellers fungerte bra. Jeg fikk i meg det jeg skulle av Nutridrink, Sportsdrikke og salttabletter. Kanskje ble det litt mye sportsdrikke, noe som resulterte i tissepause på Dyranut. Tok også på meg vest og løse armer, som jeg brukte resten av dagen.
Ned til Geilo gikk greit. Opp til Kikut gikk veldig bra, men på bunnen av nedoverbakkene etter ble jeg fryktelig kvalm og følte jeg måtte kaste opp. Det gikk over ganske fort.
Ble frakjørt nedover. Delvis fordi jeg er en pyse, delvis fordi jeg ikke var vant til høyprofilhjul og hvordan de er i litt vind. Pushet ikke hardt opp Imingfjell, helle ikke oppe på platået. Nedoverbakken fra Imingfjell gikk greit, og ”flatene” inn til Austbygde ble brukt til å løse opp beina og gjøre seg klar til løping.
Husker egentlig ikke veldig mye av sykkeldelen, noe som kanskje vil si at jeg var fokusert på de oppgavene jeg skulle utføre og var i min egen verden?
Brukte vel 6:45 omtrent, samt et par min i T2.
Løp: Beina føltes egentlig greie umiddelbart. Så jeg bestemte meg for og løpe hardt uten stopp frem til 25km. Jeg skulle kun drikke hvert 15min, og salt hver time. Jeg klarte og holde god fart, og var faktisk nede på 4:00 min/ km noen av kilometerne. Det var her jeg hadde min fordel som løper. Når bakkene kom, ville dette bli utliknet likevel. Plukket folk hele veien, men slet i varmen når jeg passerte 16km. Fikk meg en liten knekk når vi passerte ca 20km og så toppen.
Kom meg frem til Zombiehill og fikk meg litt mat. Jeg klarte og gå raskt, samt løpe noen partier. På dette punktet var jeg ikke hard nok mot meg selv. Her skulle jeg klart og pushet meg selv mer, men det er kanskje noe som kommer med litt trening på distansen?
Kanskje burde jeg tatt det mer med ro frem til Rjukan, for å kunne løpt opp bakkene. Jeg tror heller det er psyken som gjorde at jeg klarte det. Når jeg har diskutert med de som fulgte meg, kan det virke som de har den samme oppfatningen som meg: at jeg var fornøyd med plasseringen allerede der, og begynte å se meg bakover for å kontrollere plasseringen. Her burde både jeg og crewet vært mer på hugget slik at jeg i stedet for å kontrollere de bak, skulle holdt fokus på å jakte på de foran.
Jeg klarte og løpe de siste 2km før Stavsro, og inn på fjellet, men måtte etter hvert gi opp løpinga da jeg er fryktelig dårlig på slikt terreng. Savnet asfalt og flatt underlag hele veien til toppen. Da jeg kom opp på toppen knakk jeg totalt sammen når kona mi kom bort. Frykta dette ville skje, men ikke så mye. Det var nesten litt flaut, men det er vel slik at store gutter gråter de også.
Løping ca 4:30. Jeg burde som sagt klart høyere fart opp til Stavsro, men kom nok i en transe der jeg var fornøyd, og det var så langt frem til neste mann.
Totalt ble det: ca 12:25 og 8.pl.
Alt i alt var jeg stort sett fornøyd, men egne analyser viser at det er ting jeg helt sikkert kunne gjort annerledes. Uansett en ok fulldistansedebut jeg kan stå inne for.
Team Bjørn Myhre: Lars Bråthen (19.pl), Tore Sand-Hanssen (8.pl), Henning Dybendal (4.pl). 
Fin historie om ein fantastisk prestasjon. Nivået ditt er imponerande for meg som er meir driven av desperasjon enn av ekte konkurranseinstinkt. Gratulerer!
SvarSlett