Et nytt mål.

Mål eller målsetting er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt et individ eller organisasjon planlegger å oppnå. Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet. Strategi er målrealiering, det man tenker å gjøre for å oppnå målene. En måte å sørge for at man når et mål, er å sette en tidsfrist for når oppgavene som utføres for å nå målet, skal være utført. Motivasjon kan være en viktig element i nå et mål. Effektivitet er grad av måloppnåelse, det vil si i hvilken grad har man oppnådd målet.
(http://www.wikipedia.no/)

Jeg har drevet med idrett så lenge jeg kan huske. Det har alltid vært fokus på kontinuerlig fremgang, og på å nå målene jeg har satt meg. Med et unntak har jeg nådd alle målene jeg har satt meg. Kanskje fordi jeg ikke har hatt store og hårete nok mål? Eller fordi jeg rett og slett begynner og kjenne med selv og mine muligheter & begrensninger så godt at jeg vet hva som er mulig for meg. Det målet jeg ikke nådde var OL i Beijing på 5000m sist sommer. Javel, dette målet ble kanskje satt i et svakt øyeblikk hvor jeg kanskje manglet den selvinnsikten jeg skryter av å ha opparbeidet meg. Noen vil kanskje si at jeg har satt meg et tilsvarende urealistisk mål nå. Mer om dette senere.

Som nevnt, har jeg alltid drevet med idrett. Først fotball og bandy (jeg kommer jo fra Mjøndalen må forstå). Og det var ikke Drillo og Øivind Leonardsen som ”oppfant” uttrykket ”best uten ball”. Det var meg. Det beste eksempelet på dette er da vi skulle spille Norway-Cup sluttspill mot et lag som var regjerende mestere i vår aldersklasse. Min oppgave for kampen: spille spiss, løpe frem og tilbake for å forstyrre forsvaret slik at de andre på laget kunne spille den andre spissen gjennom. Jeg har aldri verken før eller etter gjort en bedre fotballkamp. Jeg slutta etter den sesongen.

Pappa drev med skihopping og kombinert, men forsto nok at heller ikke spenstige ting lå helt for meg. Jeg begynte med langrenn på et tidspunkt som er så lenge siden at jeg ikke husker det engang. I 14-års alderen begynte jeg med løping. Jeg debuterte i mesterskapsammenheng som 15-åring med rundt 6 blank på 2000m. Så vidt jeg vet er dette fortsatt aldersrekord i Buskerud. Slik gikk sommerene og vintrene. Løping og langrenn. Senere ble jeg norgesmester både i aldersbestemte klasser og for junior i friidrett, og plasseringer blant de 10 beste i jr-nm og NC i langrenn.

Etter videregående fikk jeg tilbud om å dra på stipend til USA, og benyttet meg selvsagt av dette. Erfaringene etter dette oppholdet er både positive og negative. Alt var ikke like lett, men samtidig skaffet jeg meg på treningserfaring og livserfaring generelt jeg helt sikker har fått bruk for hittil og som helt sikkert har formet meg som menneske.

Da jeg flyttet hjem, byttet jeg klubb/miljø, og fikk umiddelbar fremgang. Stor fremgang. Det var på dette tidspunktet jeg satt meg mål om 5000m og Beijing. Vinteren/ grunntreningen gikk som den måtte: 200km/ uka, alt med litt for høy puls, kun med tanke på hvordan den store fremgangen skulle fortsette. Fornuft og lytting til kroppen ble et fremmedord. Sommeren etter løp jeg nesten like fort som sommeren før, men med eventyrlige mengder melkesyre i kroppen. Resultat: knekk i motivasjon, knekk i selvtillitt, evaluering av hva jeg ville. Det ble mer fokus på jobb og karriere, noe jeg fant fort ut at ikke passet meg. Jeg kunne ikke legge treningen og konkurransene på hylla. De siste årene har vært en blanding av ski, sykkel og løp. Stadig en søken etter hva som var ekstremt, men ikke mer ekstremt enn at jeg kunne klare det. Maraton ble svaret for en liten periode. Jeg føler likevel fortsatt at 2:43 ikke kommer til å stå som personlig rekord for alltid.
Det var likevel ikke før høsten 2008 det idrettslige livet mitt skulle få en vending. Det var denne høsten fokuset ble på triathlon, og da først og fremst Norseman. Alt jeg gjorde av trening fra den dagen jeg bestemt meg for deltakelse i Norseman, frem til 08.08.09 kl 05:00 var med en tanke for øyet: gjøre det beste mulig i Norseman.

For RaceReport for Norseman, se egen sak.

Hva skal man gjøre nå som Norseman er over og den velkjente hverdagen igjen har hentet en inn. Jeg har siden i fjor hørt sagt at den dagen jeg har gjennomført Norseman, skulle idrettskarrieren bli lagt på hylla, og sofaen bli benyttet hyppig. Innerst inne visste jeg vel at dette ikke kom til skje. To dager etter målgang på Gaustadtoppen, begynte kroppen og søke etter nye utfordringer. Det er en deilig følelse. 8. Plassen i Norseman er glemt for flere dager siden. Den er allerede analysert i hjel, med resultat av at tiden kanskje ikke var all verden likevel. Noe var jeg fornøyd med, noe til og med kjempefornøyd med, men samtidig var det også mye jeg kunne gjort bedre.

Etter hvert som jeg har kommet mer med i triathlonmiljøet og jeg virkelig har begynt å like konkurranseformen, har det oppstått et nytt mål: ”Hawaii innen 5 år”. At en triatlet drømmer om Hawaii er vel ikke særlig originalt. Mange klarer det også.


Mål eller målsetting er en klart formulert tanke, ide eller intensjon om en ønsket framtidig tilstand eller sluttpunkt et individ eller organisasjon planlegger å oppnå.

Hawaii er mitt nye hårete mål. Kanskje er det uoverkommelig og urealistisk slik Beijing var? Kanskje ikke?


En måte å sørge for at man når et mål, er å sette en tidsfrist for når oppgavene som utføres for å nå målet, skal være utført.

Målet mitt er Hawaii innen fem år.


Mål kan gi retning til videre arbeid og styre utviklingen mot målet. Mål er det ønskede sluttresultatet, mens plan, oppgaveløsning og strategi er framgangsmåten som brukes for å oppnå målet.

Noe av det jeg har gjort hittil skal fortsettes, noe skal korrigeres og noe skal endres helt. Jeg skal trene mye. Jeg skal ikke trene mest. Jeg skal trene hardt, men ikke hardest. Jeg skal trene mest riktig. Jeg skal fortsette å lese bøker om triathlontrening, om utholdenhetstrening og om relevante emner utover dette.

Jeg skal melde meg inn i svømmeklubb. Jeg skal finne treningskamerater. Jeg kan ikke klare dette alene! Jeg må kjøpe meg nytt utstyr. (Kan noen være snill og overtale kona mi om at Zipp-hjul er en nødvendighet??) Jeg skal lage en plan som skal følges. Jeg skal bli enda mer strukturert. Folk skal forstå at det er dette jeg vil!
Jeg vet ikke om jeg kommer til å forsøke på Hawaii-kvalik til neste sommer, men helt sikkert sommeren 2011. Det er ikke ventet å klare det første gangen, men jeg skal gjøre ærlige forsøk hver gang.

Alt jeg planlegger, og ikke minst gjennomfører av trening vil bli posta her. Jeg har tro på åpenhet. Av to åpenbare grunner: det forplikter ift at jeg gjennomfører det jeg planlegger. Videre kan folk som leser om treningen min (hvis det er noen) forhåpentligvis fortelle meg og gi meg hint hvis ting er på gale veier.

Mer detaljerte planer fremover, samt tanker rundt hvordan jeg har tenkt å trene vil bli postet så fort jeg får det skrevet ned. Men i all hovedsak vil jeg i teorien følge tankene til Friel, og i praksis bruke en som tilsynelatende har forstått seg på planlegging og struktur, irongoldie.blogspot.com, som rettesnor/ motivasjon.

Jeg er åpen for diskusjon rundt det meste jeg foretar meg ift trening, og liker at folk stiller kritiske spørsmål ved det jeg gjør. For meg er dette en læringsprosses, og noe som langt ifra er et ferdigbehandlet produkt.