fredag 16. oktober 2009

(Manglende) motivasjon.

Etter Norseman i høst ble det satt nye mål, og motivasjonen var på topp underveis i planleggingen. Da gjennomføringen skulle starte var situasjonen derimot en annen.

Mange vil kanskje riste på hodet, og lure på om jeg er gal når jeg påstår at mye av treningen jeg gjennomfører ikke er på grunn av at jeg synes trening er så utrolig artig. Jeg lever og ånder for konkurranser. Jeg hadde ALDRI giddet og trent så mye jeg gjør på grunn av treningsglede. Jeg trener mye for å stagge den dårlige samvittigheten som kommer om jeg ikke gjør det. For meg er trening en form for terapi. For ”normale” folk vil kanskje dette her høres latterlig ut; at en mosjonist skal ta seg selv og det han driver med så seriøst. Nå er det nå engang slik da at jeg stort sett gir ”beng” i hva folk måtte mene om meg. Hvis jeg skulle brydd meg om det, kunne jeg gitt opp dette for lenge siden.

De siste ukene har ikke vært etter planen. Jeg ikke orket å trene det jeg hadde planlagt. Kostholdet har seilt sin egen sjø, og humøret har ikke akkurat vært sprudlende siden jeg stort sett har følt meg miserabel. Det er vanskelig å si hva som er galt. Kanskje er det en reaksjon etter Norseman, og det antiklimakset som ofte kommer etter et høydepunkt er gjennomført?

Jeg leste nylig et sted en kommentar som sa noe om at man ikke kan sitte og vente på at motivasjonen skal komme, men at det vil bli bedre når man starter opp treningen. Det fikk meg til å tenke. Jeg har alltid trodd at en periode borte fra trening skal øke motivasjonen slik at man kun tenker på å starte opp igjen. Hvis jeg tenker meg om, tror jeg faktisk det aldri har skjedd. Det jeg imidlertid har merket er at motivasjonen ofte øker i de periodene hvor jeg har ”tunnelfokus”. Da er motivasjonen på topp, kostholdet mer på track, og hverdagen mye hyggeligere. Det er der jeg ønsker å komme så fort som mulig. Søken etter ny motivasjon har startet.

Videre sier ”word of the street in the town of Hokksund” at ting skjer i triathlonmiljøet i Eiker-bygdene. More to come…

1 kommentar:

  1. Det er ikke lett å motivere seg etter en god sesong når høstmørket og kulda kommer. Du har nok rett i at det bare er trening og fokus på nye mål som hjelper. Jeg skal forsøke å få med meg noen fellestreninger fremover, kanskje du dukker opp også?

    SvarSlett